Det Norske Akademis Ordbok

vekling

vekling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; veklingen, veklinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
veklingen
ubestemt form flertall
veklinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:`kliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt veklingr 'svekling'; jf. vek og suffikset -ling
BETYDNING OG BRUK
svak, skrøpelig person
; svekling
; skrelling
SITATER
  • kraftige mænd fordrer bjerget og søen. Veklinger bort fra dem begge!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 83)
  • han var ikke stærk som hun, nej, riktig en vekling
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 222)