MODERAT BOKMÅLen; veiven, veiver
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
veiven
ubestemt form flertall
veiver
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til veive
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
muntlig, mest dialektalt
det å veive
; veivende bevegelse
; (mindre) bue, ring som man beveger seg i
1
muntlig, mest dialektalt
det å veive
; veivende bevegelse
; (mindre) bue, ring som man beveger seg i
SITAT
-
[bjørnen gikk] en veiv i ring og lagde sig igjen på samme sted
3
håndtak, skaft til å veive noe rundt med
; sveiv
SITATER
-
overførtden veiv kommer vi til at dreie, vor ganske livstid – rundt, rundt| det kommer vi til å gjenta og gjenta
-
[lirekassemannen] skruet veiven av
5
muntlig
festlig tilstelning
; (løssluppent) kalas
SITATER
-
festen på «Kongen» var sagt å skulle være en «olympisk veiv» – til orientering kan nevnes at «veiv» er ensbetydende med show(Morgenposten 1950/139/1/5)
-
det ble jo litt av en veiv da vet du. Tiss i baret. Pål ble mer og mer svingstang
-
[hvis] de forvorpne forgriper seg på pappas børst (drikkevarer), kan det bli ei ordentlig veiv, d.e. kalas
6
musikk, muntlig
låt
; musikkstykke
SITAT
-
veiven ble spilt i Dixielandstil(Ragnhild og Ragnar Normann Ær’u helt teit i turnipsen? 66 1998)