vegring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vegringen, vegringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vegringen
ubestemt form flertall
vegringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:`griŋ]
BETYDNING OG BRUK
det å vegre (seg)
; nektende, avvisende svar eller holdning
; motstand
EKSEMPEL
-
vegring mot å tenke nytt
SITATER
-
ingen vægring!
-
jeg [har] alltid kjent en egen mørk vegring mot å tre inn i lukkede rom
-
denne instinktive vegringen for å foreta seg noe som innebar en forandring
-
[andres] vegringer og oppheng(Trude Marstein Egne barn 154 2022)