Det Norske Akademis Ordbok

vegring

vegring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vegringen, vegringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vegringen
ubestemt form flertall
vegringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:`griŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vegre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å vegre (seg)
; nektende, avvisende svar eller holdning
; motstand
EKSEMPEL
  • vegring mot å tenke nytt
SITATER