vegren
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`gr(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vegre
BETYDNING OG BRUK
litterært
SITATER
-
adelen og geistlighedens lumpne vægren forat deeltage i skatterne(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 149)
-
til tross for sin vegren ved å ta parti, er det klart at André Gide allerede har tatt sitt standpunkt