vederstyggelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vederstyggelsen, vederstyggelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vederstyggelsen
ubestemt form flertall
vederstyggelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:`dərstyg(ə)lsə]
ETYMOLOGI
eldre dansk form vederstyggelse, av gammeldansk vederstyggilsæ, verbalsubstantiv til wederstyggæ 'føle avsky for'; jf. adjektivet vederstyggelig og suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
sjelden
SITAT
-
det var en vederstyggelse for os alle at gaa og se paa