vederkvege
verb
UTTALE[ve:`dərkvegə]
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk wedderquicken, første ledd wedder 'igjen,
gjen-'; annet ledd se kvege; se også vederkvegelse
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
forfriske, opplive, styrke (særlig med mat og drikke,
eller med hvile)
| jf. vederkvegende
SITATER
-
først må du vederkvæge dig efter rejsen
-
fremdeles vederkveger vertskapet nutidens sultne maver med den samme rett som da dr. Johnson var deres faste spisegjest(A-magasinet 14.10.1933/20 Irma Gram)
2
litterært
sjelelig styrke, fornye eller berike
; oppmuntre
; glede
; trøste
| jf. vederkvegende
SITATER
-
Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen(Sal 19,8; 2011: fornyer livet)
-
de helliges hjerter er blitt vederkveget ved dig(Filem 7; 2011: takket være deg, bror, er de hellige ved godt mot)
UTTRYKK
vederkvege seg med
glede seg ved
; nyte gleden av
-
bergenserne [fikk] vederkvæget sig med skjøn malerkunst