Det Norske Akademis Ordbok

vederkvege

vederkvege 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvederkvegelse
verbalsubstantiv
vederkvegelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:`dərkvegə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk wedderquicken, første ledd wedder 'igjen, gjen-'; annet ledd se kvege; se også vederkvegelse
BETYDNING OG BRUK
litterært
 forfriske, opplive, styrke (særlig med mat og drikke, eller med hvile)
 | jf. vederkvegende
SITATER
  • først må du vederkvæge dig efter rejsen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 9)
  • fremdeles vederkveger vertskapet nutidens sultne maver med den samme rett som da dr. Johnson var deres faste spisegjest
     (A-magasinet 14.10.1933/20 Irma Gram)
litterært
 sjelelig styrke, fornye eller berike
; oppmuntre
; glede
; trøste
 | jf. vederkvegende
SITATER
  • Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen
     (Sal 19,8; 2011: fornyer livet)
  • de helliges hjerter er blitt vederkveget ved dig
     (Filem 7; 2011: takket være deg, bror, er de hellige ved godt mot)
UTTRYKK
vederkvege seg med
glede seg ved
; nyte gleden av
  • bergenserne [fikk] vederkvæget sig med skjøn malerkunst
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 129 1923)