Det Norske Akademis Ordbok

ve

Likt stavede oppslagsord
ve 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; veen, veer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
veen
ubestemt form flertall
veer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt 'usselhet, elendighet', til vei (interjeksjon); se ve; muligens fra middelnedertysk ; især i denne betydningen påvirket av tysk Weh 'smerte, onde'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 kroppslig smerte, plage
SITATER
  • Gud opreiste [Jesus], idet han løste dødens veer
     (Apg 2,24; 2011: dødens rier)
     | jf. dødsve
  • kurere ve og værk
     (Regine Normann Krabvaag 128 1905)
  • hele jordens tause ve [under hungersnøden]
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 99)
  • i dødens den bittreste vee
     (Andreas Munch Sorg og trøst 101 1856)
  • lad livet true med vee og værk
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 165)
  • folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv. Men alt dette er begynnelsen til veene
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
1.1 
skrik, ynk, klage pga. smerte
SITAT
særlig i flertall
 kraftig og oftest smertefull (periodisk) sammentrekning av livmoren under fødsel
; ri
 | jf. plukkve, etterve
SITATER
  • [Elis svigerdatter sank] i kne og fødte; for veene kom brått over henne
     (1 Sam 4,19; 2011: riene)
  • der skal en jomfru føde mit barn i blod og ve
     (Arnulf Øverland Brød og vin 100 1924)
  • det var naboer, slektninger og venninner av den fødende kvinnen som trådte til når veene begynte
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • hun var sju måneder på vei med nummer to, og hadde fått veer av de elendige veiene
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
litterært
 sjelelig smerte
; sorg
 | jf. sjeleve
SITATER
UTTRYKK
ve og vel
 | sjelden vel og ve
 (etter tysk Weh und Wohl, Wohl und Weh)
trivsel
; velferd
  • vær ikke ræd for mit ve og vel
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 184 1872)
  • tusenders vel og ve afhænger af ham
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 105 1877)
  • menneskers ve og vel stod paa spil
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 174)
  • han skal vaage over hver enkelts helbred, og expeditionens ve og vel
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 184 1903)
  • [byens] ve og vel skal vi greie selv
     (Aftenposten 1922/633/1/3)
  • rekreasjon og miljøforandring var av stor betydning for folks ve og vel
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • fordi hun fremstilte seg selv som så oppofrende og interessert i andres ve og vel, kom hun til å fremstå som falsk
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
  • [Håkon Bleken] deltar i de fleste debatter om Trondheims ve og vel
     (Sverre Bjertnæs Mine bilder 74–75 2021)
3.1 
smertelig lengsel eller savn
 | jf. hjemve, utve
SITATER
  • [dagene] var fyldt av en uro og ve som aldrig blev stillet
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 27 1923)
  • [Collett Vogts diktning] er fuld af vaarens ve og høstens vemod
     (Verdens Gang 1904/331/2/2 Nils Kjær)