varsling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; varslingen, varslinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
varslingen
ubestemt form flertall
varslinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`rsliŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å varsle(s)
SITAT
-
fra 1938 ble det inngått avtaler om fly- og sjømilitær varsling
2
melding, skrivelse som varsler, tjener som varsel
SITAT
-
denne varslingen ville føre til pågripelsen av forbryteren