whistleblower
substantiv
BØYNINGen; whistlebloweren, whistleblowere eller whistleblowers 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
whistlebloweren
ubestemt form flertall
whistleblowere eller whistleblowers
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi´slblåvər]
ETYMOLOGI
fra engelsk whistle-blower 'fløyteblåser'
BETYDNING OG BRUK
SITATER
-
Vanunu var en «whistleblower» som ville ha en demokratisk debatt om at Israel hadde atomvåpen(Dagbladet 14.10.1997/43)
-
hun som … fikk sparken for sin ærlighet, påberoper seg status som såkalt «whistleblower» – fløyteblåser(Dagbladet 23.01.2003/3)
-
hittil har det vært personlig risikabelt og kunne føre til meget ubehagelige arbeidsmessige konsekvenser å påta seg rollen som whistleblower(Dagens Næringsliv 01.11.2003/30)