Det Norske Akademis Ordbok

varietet

varietet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; varieteten, varieteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
varieteten
ubestemt form flertall
varieteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[variəte:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Varietät, fra fransk variété, av latin varietas 'mangfoldighet'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 avveksling
; variasjon
SITAT
  • et eiendommelig langsynt blikk som ikke lar sig oppholde av detalj og varietet
     (H.P. L’Orange Fra principat til dominat 76 1958)
2 
noe som viser mindre avvikelser fra en hovedart, hovedtype
SITATER
  • sygdommen, som antagelig var en varietet av kolera, blev beskrevet for mig som voldsom diarré ledsaget av opkastning, paralyse og feber
     (Carl Lumholtz Under tropernes himmel 184 1922)
  • jeg vil ikke undlate at yde ogsaa denne varietet av mysteriet min tribut
     (Ejlert Bjerke Den sunkne lotus 146 1916)
3 
i biologi, især i botanisk systematikk
 underavdeling av en art
 | jf. variant, avart, underart
SITATER
  • slangeblomsten … findes i to varieteter: En som bringer elskov og en som bringer død
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 39 1927)
  • polarrypen er en varietet … af vor almindelige fjeldrype
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 203 1903)
  • jeg har paatruffet baade den kortnebbede og den langnebbede varietet [av gråsisik]
     (Axel Hagemann Under polarkredsen 33 1886)
  • hvilken varietet [av hunder] man skal foretrekke er en smaksak
     (Aftenposten 1931/312/5/5)
  • han nedtegner i Havedagboken at duggtyngede klaser i flere lilla varieteter lar seg beslikke av solens tørstende tunge
     (Per Qvale Trabant 64 2013)
4 
språkvitenskap
 (geografisk, sosialt eller stilistisk avgrenset) art av språk
SITAT
  • østerdalsk varietet
     (Amund B. Larsen og Gerhard Stoltz Bergens bymål I 2 1912)