vanvittigen adverb FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[vanvi´t:ig(ə)n] ETYMOLOGI avledet av vanvittig med nedertysk (og middelhøytysk) adverbsuffiks -en BETYDNING OG BRUK foreldet veldig ; voldsomt | tilsvarer vanvittig (som adverb) SITAT vanvittigen glad (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 54)
