Det Norske Akademis Ordbok

vanslekte

vanslekte 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset van- av slekte; se også vanslektning
BETYDNING OG BRUK
1 
ha utviklet seg uheldig i forhold til foreldre, forfedre
; ha dårligere egenskaper enn resten av slekten
SITAT
UTTRYKK
vanslekte på/fra
ha dårligere egenskaper enn (foreldre, slektninger, forfedre)
 | jf. slekte på
  • han vanslegtet paa far sin
     (O. Lie Singdahlsen Hallinger 24 1915)
  • skal det sies om os at vi har vanslegtet fra vore gjæve fædre?
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 3)
  • aldeles vanslegtet fra fædrene mine var jeg ikke
     (Sigrid Undset Korset 277 1922)
1.1 
degenerere
; forfalle
SITAT
  • almeenfølelsen for det hele rigets velvære og hæder var forsvunden – deri vare mellomalderens nordmænd vanslægtede fra oldets
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 399)
2 
om egenskap e.l.
 ha tatt en dårlig form
; være dårlig representert
SITAT
  • min nations godmodighed vanslægter [ikke] i min person
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,5 375)