slekte
verb
MODERAT BOKMÅLslektet, slektet, slekting 
preteritum
slektet
perfektum partisipp
slektet
verbalsubstantiv
slekting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sle`ktə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
være i slekt
UTTRYKK
slekte på
ligne (i utseende eller egenskapet, på grunn av slektsforhold)
-
gutten slægtede hende paa
-
du slægter jo så aldeles på din mor
-
han hadde godt at slægte paa
-
– Du slekter på far’n din, sa hun. – Et svin var’n
-
litt av hvert å slektes på
-
guttungen var slett ingen dårlig kortspiller, så han slekta ikke på far sin