Det Norske Akademis Ordbok

vansiring

vansiring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vansiringen, vansiringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vansiringen
ubestemt form flertall
vansiringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vansire, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å vansire(s)
2 
noe som i betydelig grad skjemmer (etter skade)
SITATER
  • om en skade bør betegnes som vansiring, vil bero på et nærmere skjønn i det enkelte tilfellet
     (Norges offentlige utredninger 1992:23/63)
     | i kommentar til lovutkast
  • koppeepidemier førte ofte til dødsfall, og de som overlevde, gikk ikke sjelden rundt med stygge vansiringer
     (Arild Stubhaug Et foranskutt lyn 75 1996)
  • lett vansiring i ansiktet, etter avsluttet plastikkirurgisk behandling
     (lovdata.no (Forskrift om menerstatning ved yrkesskade) 24.11.2006)