Det Norske Akademis Ordbok

vanrøkt

vanrøkt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt vanrǿkt; jf. røkt og prefikset van-
BETYDNING OG BRUK
dårlig stell (av dyr, menneske eller av jord, gård e.l.)
EKSEMPLER
  • vanrøkt av husdyr
  • gården lå nede etter mange års vanrøkt
SITATER
  • ombudsmannen [skal] bøte like mye av sitt eget gods som det som gikk tapt på grunn av hans vanrøkt
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 117 2024)
  • hans læregut holdt paa at dø af vanrøgt
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 99)
  • du voldte [barnets] død ved din vanrøgt
     (Sigrid Undset Korset 305 1922)
  • vanrøkten [av hagene] må ha pågått lenge
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)