Det Norske Akademis Ordbok

vanrykte

vanrykte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset van- av rykte
BETYDNING OG BRUK
litterært
 dårlig rykte, omdømme
; vanry
SITATER
  • I [Moses og Aron] har ført oss i vanrykte hos Farao
     (2 Mos 5,21; 2011: gjort oss frastøtende)
  • at få min egen far i vanrygte, – dertil arbejder jeg ikke
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 272)