Det Norske Akademis Ordbok

vannsyk

vannsyk 
adjektiv
ETYMOLOGI
annet ledd syk; i denne betydningen etter tysk wasserkrank 'vannsyk'
BETYDNING OG BRUK
1 
om jordsmonn
 som ikke trives eller gir trivsel (for vegetasjon) pga. for mye vann
 | jf. vannsur
SITATER
  • jorden er gjerne vandsyg
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 115 1865)
  • tappe og grøfte vandsyge myrer
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 130 1903)
  • vandsyge marker og mosgrodde røiser
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 227 1916)
  • det var myrer, frygtelig vassyke, men saare fine i jordlaget, det var en vidløftig grøfting som trengtes
     (Knut Hamsun Siste kapitel I 21 1923)
  • han [tok] seg for å grøfte ut en vass-sjuk jordbete
     (Andreas Markusson Flåten går ut 308 1941)
  • med vannsyk skogmark forstår vi skoggrunn hvor det er blitt et overskudd av stagnerende, stillestående vann
     (M. Rolsted og Ivar Ruden Gårdsskogbruket 55 1942)
  • lavt gikk han inn over Saltholms vannsjuke jord og landet etter oppskriften på Kastrup klokka 11.30
     (Jon Michelet Hvit som snø 214 1980)
1.1 
om vegetasjon
 som ikke trives på grunn av for mye vann i jorden
SITATER
2 
bergverk, om gruve, gruvegang
 som skades av for mye inntrengende vann