Det Norske Akademis Ordbok

vankunne

vankunne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vankunnen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vankunnen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt vankunni; se van-
BETYDNING OG BRUK
mangel på kunnskap
; vankundighet
SITATER
  • almuens vankunne og ingrodde fordommer
     (Knud Knudsen Norsk blandkorn III 55 1885)
  • tre smekk over hver hånd med en linjals flate side … for å bøte på guttens vankunne
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 264 1997)
  • kirken hadde benyttet seg av folks vankunne, og selv veltet redsel over dem
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 189 2024)