Det Norske Akademis Ordbok

vankundighet

vankundighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vanku´ndihet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av vankundig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være vankundig
; uvitenhet
; uopplysthet
SITATER
  • fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i [hedningene] på grunn av deres hjertes forherdelse
     (Ef 4,18; 2011: deres forstand formørket, og de er fremmede for livet i Gud)
  • [de har latt] ungerne gro op i vankundighed
     (Bernt Lie Mot Overmagt 70 1907)
  • pietistisk vankundighed
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 298 1882)
  • det er altsammen faavét og vankundighed
     (Jonas Lie Rutland 156 1880)
  • folkets vankundighed
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 147 1899)
  • den bleke mand deroppe paa katetret var læreren, som tok hele sit auditorium i ørene og revset det for dets vankundighet
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 7)
  • undre på menneskenes vankundighet
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 50 1949)
  • mer enn vankundighet og øyeblikkelig tross
     (Johan Borgen Lillelord 30 1955)
  • han snakket om … sin skjebnesvangre vankundighet
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)