vankundig
adjektiv
MODERAT BOKMÅLvankundig 
nøytrum
vankundig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vanku´ndi]
BETYDNING OG BRUK
litterært
som mangler kunnskap (særlig om religiøse verdier, om
høyere ting)
; uvitende
; uopplyst
SITATER
-
en som kan bære over med de vankundige og villfarende(Hebr 5,2; 2011: dem som er uvitende og farer vill)
-
en vankundig jødes vildfarende påfund
-
vankundige sværmere(Konrad Dahl Eda Mansika 54 1875)
-
Deres barn er et vankundigt barn
-
overgangen fra den gamle tro til den nye [blir] lettere for disse vankundige sind
-
den fryktsomme blir uforferdet og den vankunnige lærd når han bare kan få fremtre i ly av legekunstens sorte kappe
-
Aron lo som til et vankundig barn