Det Norske Akademis Ordbok

vanhjulpen

vanhjulpen 
adjektiv
BØYNINGvanhjulpne
ETYMOLOGI
av van- og hjulpen
BETYDNING OG BRUK
lite hjulpet
; lite, dårlig hjulpet
; hjelpeløs på grunn av mangel på arbeidshjelp, redskaper e.l.
 | jf. uhjulpen
SITATER
  • en er ikke vanhjulpen med hende
     (Amalie Skram Samlede Værker II 575)
  • jeg kan ikke gjøre min kompagnon vanhjulpen
     (Knut Hamsun Rosa 151 1908)
  • vi blir like fattige og like vanhjulpne som før
     (Regine Normann Min hvite gut og andre fortællinger 88 1922)