Det Norske Akademis Ordbok

hjulpen

hjulpen 
adjektiv
BØYNINGhjulpent, hjulpne
UTTALE[jo`lp(ə)n], [ju`lp(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sterkt perfektum partisipp av hjelpe
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 (vel) berget
 | jf. selvhjulpen
EKSEMPEL
  • med denne attesten er vi vel hjulpne
SITATER
  • selv er han løst og hjulpen: men i stuen sidder tre igen
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 55)
     | frelst
  • fra jorden og indsjøen hentet de sin næring, de var hjulpne, og hadde det også ellers godt
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 154 1919)
  • jektesettingen tok to dager denne høsten. De var godt hjulpen med karer og brennevin
     (Herbjørg Wassmo Dinas bok 427 1989)