Det Norske Akademis Ordbok

vanhøve

vanhøve 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset van- av høve; jf. vanhøvelig
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært eller dialektalt
 omstendighet, forhold som gjør at noe ikke passer (sammen)
 | jf. høve
2 
litterært eller dialektalt
 uhell
; uheldig tilfelle
 | jf. høve