vanekirke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
sjelden
kirke som man tilhører av vane
; kirke som er preget av vane
| jf. vanekristen, vanekristendom
SITAT
-
en statskirke har lett for å bli vanekirke(Aftenposten 1954/181/3/5)