Det Norske Akademis Ordbok

uvand

uvand 
adjektiv
BØYNINGuvandt, uvande
UTTALE[u:`van]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt úvandr 'lett, grei; ikke nøye'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om person
 ikke nøyeregnende eller kresen
 | motsatt vand
SITATER
  • substantivert
     
    veien var bare for den uvande
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 69 1926)
  • jf.
     
    ord som hun hadde fundet paa landsknekters og haandverkssvenders uvane læber
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 156 1911)
dialektalt
 ikke forseggjort eller raffinert
; enkel
; tarvelig
SITATER
dialektalt, om arbeid, gjøremål
 ikke innviklet eller vanskelig
; enkel
; lett
SITATER
  • [hun] hjalp til i opvask og det som var mere uvandt
     (Hans E. Kinck Emigranter 135 1904)
  • det var uvandt at følge farene for den som var kjendt
     (Olaf Benneche Juvet 160 1928)