Det Norske Akademis Ordbok

valør

valør 
substantiv
BØYNINGen; valøren, valører
UTTALE[valø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk valeur, avledet av valoir 'være verdt', av latin valere 'være sterk, verdt'
BETYDNING OG BRUK
særlig bankvesen, nå sjelden
 verdi
gyldighet, berettigelse (for uttrykk, påstand e.l.)
fargenyanse
SITAT
  • de innfødte kongene [hadde rett] til å motta rikelig med gaver i form av tøy i alle regnbuens valører
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
estetikk, især i stil, språk, kunstnerisk ytelse
 særpreg, (klang)farge
 | jf. stemningsvalør
SITATER
  • takket være sit skarpe øre for sproglydenes valører har han sat sig ut over traditionen
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 63 1923)
  • sans for nuancer, for valeur
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 64 1927)
avskygning
; sjattering
; tilhørighet
SITAT
  • [i USA kom] en konsolidering av lokalaviser av samme politiske valør i mer regionale utgaver
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)
idrett, om medalje
 verdi av bronse, sølv eller gull
SITAT
  • søndag får [løperen Karsten Warholm] en ny sjanse til å ta medalje av edleste valør
     (aftenbladet.no (Stavanger Blad) 15.07.2017)
     | gull