Det Norske Akademis Ordbok

valmue

valmue 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; valmuen, valmuer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
valmuen
ubestemt form flertall
valmuer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`lmuə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd med grunnbetydning 'bedøvelse'; beslektet med val og valen (jf. bruken av planten til narkotikafremstilling); annet ledd et indoeuropeisk ord for valmue, jf. tysk Mohn
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 plante i slekten valmue
 | jf. opiumsvalmue, fjellvalmue, sibirvalmue
SITATER
  • bare ukrud paa den solsikke nær! tidsel, valmue, torskeflab, burre
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 413)
  • kun en valmu, blegblaamalet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 66)
  • frem gjæstebordets pocaler, glemselens gyldne valmuer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 230)
     | med henvisning til opiumsinnholdet i opiumsvalmue
  • er ikke valmuer smukke? De vil lyse omkring din pande som en bræm af blod
     (Henrik Ibsen Catilina 130 1875)
  • utvinningen [av opiumen] skjer derved at man skjærer innsnitt i valmuenes kapsler
     (A-magasinet 01.11.1930/14)
     | fra artikkelen «Opium – valmuens giftige sjel»
  • en bukett hvite valmuer
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
2 
botanikk
 slekt i valmuefamilien av ett- eller flerårige urter med hvit eller gul melkesaft og blomster med fire hvite, gule, oransje eller røde kronblad
 | vitenskapelig navn Papaver
3 
især som sisteledd i sammensetninger
 plante i andre slekter i valmuefamilien
 | jf. hornvalmue