valke
verb
MODERAT BOKMÅLvalket, valket, valking 
preteritum
valket
perfektum partisipp
valket
verbalsubstantiv
valking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`lkə]
ETYMOLOGI
avledet av valk
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
valke seg
danne valker
SITATER
-
hun mislikte fyren, det glattslikkede håret, våte lepper og kjøtt som valket seg nedover halsen
-
flesket … valker seg hvitt på ryggen og tyter over bh-kanten(Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 33 2016)