Det Norske Akademis Ordbok

valandere

valandere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvalanderte, valandert, valandering
preteritum
valanderte
perfektum partisipp
valandert
verbalsubstantiv
valandering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[valande:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; muligens omdannelse av validere eller balladere
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 gå og drive, slenge
; drive frem og tilbake
SITATER
  • han valandered iblandt os
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 135 1923)
  • skal jeg gaa her i min levetid og valondere og ikke utrette saa meget som jeg kan lægge paa øiet
     (Knut Hamsun August I 87 1930)
  • [sjøørreten] gikk og vallanderte under melen
     (Magnhild Haalke Åkfestet 69 1936)
  • [basen] valanderte rundt med gul hjelm og gul refleksvest og dirigerte folk
     (Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 332 2016)