balladere
verb
MODERAT BOKMÅLballaderte, balladert, balladering 
preteritum
balladerte
perfektum partisipp
balladert
verbalsubstantiv
balladering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[balade:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk (se) ballader (opprinnelig argot, forbrytersjargong), avledet av ballade i betydningen 'gå og synge for å tigge'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
spasere
; slentre
; drive