Det Norske Akademis Ordbok

vadmel

vadmel 
substantiv
BØYNINGet; vadmelet, vadmeler
UTTALE[va`dmel]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form vadmel, av gammeldansk wathmal, watmæl, tilsvarer norrønt vaðmál, grunnbetydning 'et bestemt mål stoff'; idet slikt stoff ble brukt som verdimål i eldre tid; jf. nynorsk og dialektalt vadmål med uttalevariantene vømmøl og vømmel
BETYDNING OG BRUK
tykt, slitesterkt, vevet ullstoff, sterkt valket, med sammenfiltret hårdekke hvor ullhårene ligger om hverandre, brukt (især tidligere) til forskjellige slags tøyvarer
SITATER
  • plagg af vadmel
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 290)
  • [en] vid og kort kofte av grønfarvet vadmel
     (Sigrid Undset Kransen 11 1920)
  • dialektalt
     
    [du har] gode vadmaals klær
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 191 1915)
  • dialektalt
     
    presten merket kulden av hans haand gjennem den tykke vadmaalen
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 120 1923)
  • [hun] vevde bedre vadmel enn noen annen i bygda
     (Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 115 1939)
  • ha med på skibet to–tre hundre alen vadmel som passer til å bøte seilet med
     (A.W. Brøgger (oversetter) Kongespeilet 9 1947)
  • generalens stive gullkantede kepi var byttet ut med en flat finnmarkslue av vadmel
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
  • lukten fra kummene når vi stamper vadmel
     (Øystein Lønn Maren Gripes nødvendige ritualer LBK 1999)
     | jf. stampe
UTTRYKK
veve vadmel
(uttrykk i) barnelek som består av flere turer som etterligning av vadmelsveving under sangen
  • så vever vi vadmel, så slår vi til sammen, veve vadmel, slå til sammen og la skyttelen gå
klær, drakt av vadmel
SITATER
  • snart, Stella, du seer mig i vadmel
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 205)
  • alle dølehjerter som under vadmel slaae
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 245)
  • værkener og vadmeler
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 108)
  • i vadmel slaar vor sangmø sit tarmestrængte spil
     (Henrik Ibsen Samlede verker VI 271)
  • en gammel, kvitskjegget tufsekall i vadmel
     (Johan Bojer Samlede verker V 286)
i sammensetninger, nå sjelden, opprinnelig brukt for å uttrykke at det som annetleddet betegner, tilhører det bondenorske eller det nasjonale, senere mest nedsettende om norsknorsk sneversyn og sjåvinisme
; jf. også nisselue