stampe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stampen, stamper 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stampen
ubestemt form flertall
stamper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta`mpə]
ETYMOLOGI
til stampe (verb)
BETYDNING OG BRUK
1
redskap til å stampe noe
med
1.1
gullsmedfag
redskap til bruk når man skal hamre en gjenstand i en
bestemt form
SITAT
-
skjebladets fordypning blir formet ved at en stampe med skjebladets form blir lagt mot bladet, som hviler på et underlag av bly, og så hamrer gullsmeden på stampens skaft
2
(bedrift, anlegg med) større morterlignende innretning
med en stamper som drives opp og ned
ved mekanisk kraft (i eldre tid ofte av et vannhjul), brukt særlig
til valking av tøy, til skinnberedning
og ved fremstilling av klutepapir
; stampemølle
SITAT
-
[han hadde] sat op en stampe og perse oppe i Søraasbækken(Johan Bojer Samlede verker I 149)