Det Norske Akademis Ordbok

våpenskifte

våpenskifte 
substantiv
ETYMOLOGI
etter norrønt vápnaskipti; sammensatt av våpen og skifte
BETYDNING OG BRUK
litterært, arkaiserende
 (væpnet) kamp, strid
SITAT
  • fordum var det den skikken at alle menn som vilde være fullkomne i disse idretter og være vel lært i våbenbruk og ridderskap, de vennet sig til å bruke begge hender like lett til å ta fatt med i alt våbenskifte
     (A.W. Brøgger (oversetter) Kongespeilet 88 1947)