utvandring - Det Norske Akademis ordbok

utvandring

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

verbalsubstantiv til utvandre, avledet med suffikset -ing

BETYDNING OG BRUK

foreldet

det å utvandre

; tur til fots

SITAT

i min barndom var det bleven mig og nogle kammerater en sædvane hver søndags-eftermiddag at gjøre udvandringer til Egeberg

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldreeventyr og Folkesagn 1. samling 16)

det å utvandre fra et land, et sted til et annet

; emigrasjon

| til forskjell fra innvandring

SITATER

i 1840-årene skjøt utvandringen fart

(Det norske folks liv og historie gjennem tidene IX 131 Wilhelm Keilhau 1931)
den jødiske utvandringen fra Russland begynte for alvor i 1881 til de store byene Wien, Berlin, London, Antwerpen, Paris, Johannesburg, Buenos Aires, Melbourne og New York

(Espen Søbye Kathe, alltid vært i Norge LBK 2003)
den norske utvandringen til Midtvesten

(Herman Willis St. Olav LBK 2004)