Det Norske Akademis Ordbok

utvandring

utvandring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utvandre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 det å utvandre
; tur til fots
SITAT
  • i min barndom var det bleven mig og nogle kammerater en sædvane hver søndags-eftermiddag at gjøre udvandringer til Egeberg
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldreeventyr og Folkesagn 1. samling 16)
2 
det å utvandre fra et land, et sted til et annet
; emigrasjon
 | til forskjell fra innvandring
SITATER
  • i 1840-årene skjøt utvandringen fart
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene IX 131 Wilhelm Keilhau 1931)
  • den jødiske utvandringen fra Russland begynte for alvor i 1881 til de store byene Wien, Berlin, London, Antwerpen, Paris, Johannesburg, Buenos Aires, Melbourne og New York
     (Espen Søbye Kathe, alltid vært i Norge LBK 2003)
  • den norske utvandringen til Midtvesten
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)