Det Norske Akademis Ordbok

uttydning

uttydning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; uttydningen, uttydninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uttydningen
ubestemt form flertall
uttydninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til uttyde, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, nå sjelden
 det å uttyde(s)
SITAT
  • at vor lovgivning ikke hylder den bogstavelige udtydnings princip
     (Morgenbladet 25.12.1834/3)
2 
nå sjelden
 det som uttydes
; utlegning
; antagelse som søker å forklare, gjengi meningen, hensikten med noe
SITATER
  • [de] kjendte gravens haabs udtydning
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 158)
  • er mere end en udtydning tænkelig?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 452 1873)
  • denne uvilje mod enhver kvindelig opposition afsætter sig da … i de merkværdigste udtydninger og fortolkninger
     (Camilla Collett Samlede Verker 3 93)
  • han kunngjorde uttydningen
     (Knut Hamsun Konerne ved vandposten 290 1920)