Det Norske Akademis Ordbok

inntilbens

inntilbens 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTinntilbeins
ETYMOLOGI
siste ledd genitiv av ben
BETYDNING OG BRUK
mest predikativt eller som adverb, om person
 som (under gang eller i stående stilling) setter fotbladene med tåspissene vendt innover mot hverandre
 | motsatt uttilbens
SITATER
  • hun gik indtilbens
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 200 1901)
  • [hun] var skrutrygget, liten og indtilbens
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 65 1919)
  • hun vekket ømhet i meg … fordi hun var litt inntilbens
     (Axel Jensen Ikaros 129 1957)
  • [han gikk] litt inntilbeins, som om han hadde gjort på seg
     (Mette Hansen Kasino 49 1976)
  • [han] satte føttene lett inntilbeins på bakken
     (Hans Børli Når kvelden står rød over Hesteknatten 47 1979)