utstøter substantiv BØYNINGen; utstøteren, utstøtere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall utstøteren ubestemt form flertall utstøtere ETYMOLOGI avledet av utstøte med suffikset -er BETYDNING OG BRUK militærvesen, artilleri stake til å støte ut et ansatt prosjektil med
