utstøtelse
substantiv
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å utstøte(s), bortvise(s)
SITATER
-
et liv i utstøtelse, i åndelig landflyktighet
-
etter utstøtelsen fra [den jødiske] menigheten reiste Spinoza alene fra sted til sted
-
en viten om at utstøtelsen av paradiset er en forutsetning for å kunne bli til noe