Det Norske Akademis Ordbok

utstoppe

utstoppe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLutstoppet, utstoppet, utstopping
preteritum
utstoppet
perfektum partisipp
utstoppet
verbalsubstantiv
utstopping
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
mest i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 fylle (klær) med stopp
SITAT
  • læg og laar vare udstoppede med bomuldslapper
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 398)
mest i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 fylle (skinn av dødt dyr) med stopp så det får sin naturlige kroppsform (og kan stilles ut)
SITATER
  • en stor, utstoppet tigerkat … laa veltet over paa siden midt i værelset
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant (1911) 19)
  • utstoppede fugler
     (Gabriel Scott Sommeren 120 1941)
  • jf.
     
    [kongen] var død og ingen kunne vekke ham igjen, [sønnen] sa at han skulle utstoppes
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 123 1989)
  • utstoppe truede dyrearter
     (Porsgrunds Dagblad 20.02.2015/14)