Det Norske Akademis Ordbok

utspørring

utspørring 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utspørringen, utspørringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utspørringen
ubestemt form flertall
utspørringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:´tspøriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utspørre og spørre ut, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å spørre ut
; eksaminasjon
SITATER
  • den skriftlige utspørring gjennom spørreskjema er en populær metode
     (Torstein Harbo og Reidar Myhre Pedagogisk psykologi I (1972) 34)
  • de korte glimtene som bidrar så sterkt til å minne velgerne om din eksistens og betydning, er de såkalte utspørringene hver enkelt av oss blir utsatt for i forbindelse med valgkampprogrammer
     (Jo Benkow Folkevalgt 78 1988)