utsondre
verb
MODERAT BOKMÅLutsondret, utsondret, utsondring 
preteritum
utsondret
perfektum partisipp
utsondret
verbalsubstantiv
utsondring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd sondre;
se også utsondring
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
ekskludere
; utelukke
SITAT
-
den officielle religiøsitet, som alle maatte være med paa eller udsondres
2
fysiologi, især om sår, kjertel
produsere og skille ut, gi fra seg (væske, lukt e.l.)
SITATER
-
kjertelen som utsondrer giften
-
hunnen [signaliserer] at hun er fruktbar ved å utsondre en paringsduft som hannen straks oppfatter og tiltrekkes av
-
jf.[de] utsondret spyttklyser mot brolegningen
-
riskene har fått det latinske slektsnavnet Lactarius, fordi artene i denne slekta utsondrer melkesaft («lac» betyr «melk» på latin)(Håvard Kauserud Soppriket 203 2021)