Det Norske Akademis Ordbok

skjemme

Likt stavede oppslagsord
skjemme 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskjemte, skjemt, skjemming
preteritum
skjemte
perfektum partisipp
skjemt
verbalsubstantiv
skjemming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skemma 'vanære, krenke'; jf. skam og skjemmes
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
ødelegge ved uvøren eller gal behandling
; forderve
; spolere
1.1 
gjøre skjem, sløv
1.2 
søle til
; skitne til
1.2.1 
refleksivt
 muntlig, særlig om barn
 grise seg til
; gjøre i klærne
1.3 
ødelegge i utseende eller virkning
; vansire
1.3.1 
refleksivt
 arkaiserende
 miste sitt friske, sunne utseende
2 
uttale seg (sterkt) nedsettende, vanærende om
; laste
2.1 
dialektalt
 skjenne på
3 
bringe skam over
; vanære
3.1 
foreldet
 krenke (seksuelt)
; voldta
3.2 
refleksivt
 skamme seg
ødelegge ved uvøren eller gal behandling
; forderve
; spolere
SITATER
  • han var ikke ond, men litt skjæmt
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 270 1917)
     | forkvaklet
  • let kunde [godset] bli skjæmt av sjøvand paa skibet
     (Sigrid Undset Kransen 326 1920)
  • meget [mat] var skjæmt
     (Sigrid Undset Husfrue 9 1921)
UTTRYKK
for mye og for lite skjemmer alt
ordtak
skjemme ut
1 
ødelegge (en gjenstand)
; forringe noe verdifullt
2 
ødelegge i utseende eller virkning
; vansire
  • [den gamle bygningen var] skjæmt ut ved en tilbygget veranda i hotelstil
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 99 1930)
3 
ødelegge, forderve (noen) ved uheldig påvirkning
; forkvakle
  • se en perle af en sjømand som Jacob Worse skjæmmes ganske ud af et helligt kvindfolk
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 224 1882)
  • det er ikke godt at vide, hvad virkning saa voldsomme sandheder kan øve paa et uforberedt gemyt; – de kunde ialfald skjæmme ud meget for hende
     (Arne Garborg Trætte Mænd 83 1891)
skjemme bort
1 
forkjæle, forvenne (med slapp, ettergivende oppdragelse)
 | jf. bortskjemt
  • [han] faar drive herhjemme og skjæmmes bort
     (Jonas Lie Gaa paa! 320 1882)
2 
med refleksivt objekt
 gi seg selv noe utenom det vanlige, en behagelig opplevelse e.l.
  • hun bestemmer seg for å ta et karbad …, virkelig skjemme bort seg selv
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 27 1997)
1.1 
gjøre skjem, sløv
EKSEMPEL
  • skjemme en kniv
1.2 
søle til
; skitne til
EKSEMPEL
  • skjemme ut klærne
1.2.1 
refleksivt
 
skjemme seg
 muntlig, særlig om barn
 grise seg til
; gjøre i klærne
1.3 
ødelegge i utseende eller virkning
; vansire
SITATER
  • byen fik i stor utstrækning en stilløs og skjæmmende bebyggelse
  • fraseringen blev ikke skjemmet ved umotiverte klangeffekter
     (Morgenbladet 1931/398/7/5)
  • den blanke [hunde]pelsen var skjemt av et rødt sår i buken
     (Kjell Ola Dahl Dødens investeringer 182 1993)
  • [den åpne] døren [vil] utgjøre et skjemmende vindu mot det beboerne helst hadde sett skjult
     (Torgrim Eggen Pynt 40 2000)
1.3.1 
refleksivt
 
skjemme seg
 arkaiserende
 miste sitt friske, sunne utseende
SITAT
  • nu hadde hun skjæmmet sig saa meget at en godt kunde tro, hun var ti og ikke tre aar ældre end manden
     (Sigrid Undset Kransen 5 1920)
uttale seg (sterkt) nedsettende, vanærende om
; laste
SITAT
2.1 
dialektalt
 skjenne på
SITAT
  • Joron skjæmte Jon, fordi han gik saa hardt irette med broren
     (Olaf Benneche Juvet 265 1928)
bringe skam over
; vanære
SITATER
UTTRYKK
skjemme ut
bringe skam over
  • [hun hadde] skjæmt ut slegten saa stygt
     (Sigrid Undset Husfrue 16 1921)
skjemme seg ut
pådra seg skam
; gjøre seg umulig
  • folk som hadde skjæmt sig ut i sin egen hjembygd
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 29 1917)
  • Iver driver omkring og skjemmer seg ut – skjemmer meg ut blant mine bekjente
     (Ebba Haslund Det trange hjerte 127 1965)
navnet skjemmer ingen
se navn
3.1 
foreldet
 krenke (seksuelt)
; voldta
SITAT
3.2 
refleksivt
 
skjemme seg
 skamme seg
 | jf. skjemmes
SITAT
  • skjæmme sig over mor sin
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 94 1923)