bortskjemt adjektiv FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI perfektum partisipp av skjemme bort; se skjemme BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt skjemt ; ødelagt SITAT du maa faa gjøre alting, jeg er bortskjæmt allikevel (Gabriel Scott Fant 152 1928) 2 som er (altfor) godt vant ; forkjælt SITATER bortskjemte Oslofolk holdt seg inne på grunn av de beskjedne små [regn]dråpene (Harald Skjønsberg I det mørke lyset LBK 1987) han hørtes ut som et bortskjemt barn (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
