Det Norske Akademis Ordbok

utskille

utskille 
verb
BØYNINGutskillelse, utskilling
ETYMOLOGI
jf. skille ut; se også utskillelse
BETYDNING OG BRUK
skille, sortere ut
SITATER
1.1 
foreldet
 velge ut
SITATER
  • jeg er Herren, eders Gud, som har udskilt eder fra folkene
     (3 Mos 20,24 eldre oversettelse; 2011: skilt dere ut)
  • [du skal] udskille dig tre stæder midt i dit land
     (5 Mos 19,2 eldre oversettelse; 2011: skille ut tre byer)
skjelne (fra)
SITATER
  • udskille pøbelen af den mængde, som har besøgt mine udstillinger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 312)
  • de som bor der kan ligge inntil veggen og utskille hver stemme
     (Dag Solstad Krig 1940 58 1978)
  • det var vanskelig å lese. Mørk mente han kunne utskille ordet «Hotel»
     (Torgrim Eggen Trynefaktoren 116 2003)
løse ut (bestanddel i et sammensatt stoff)
EKSEMPEL
  • ved reaksjonen mellom syren og basen ble det utskilt et fast stoff
; skille ut
EKSEMPLER
  • kjertelen utskiller et hormon
  • kroppen utskiller avfallsstoffer
SITATER
  • insulin er et hormon som dannes i bukspyttkjertelen og utskilles til blodet
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
  • [han har sagt at] bananer og epler ikke bør ligge sammen, eplene utskiller et stoff som gjør bananene brune
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
  • poetisk
     
    den dødelige giften som det gamle savnet kan utskille
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)