Det Norske Akademis Ordbok

utskifte

utskifte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLutskifting, utskiftning
verbalsubstantiv
utskifting, utskiftning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også utskiftning
BETYDNING OG BRUK
1 
nå mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 skifte ut
; la erstattes av noe annet
EKSEMPEL
  • utskifting av en maskindel
SITATER
  • de sanser, hun følte med hidop, – her var de udskiftet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 38)
  • de militære aktørene utskiftes ofte og mer regelmessig enn de sivile
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
2 
nå mest i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 skifte ut
; fordele
EKSEMPEL
  • utskifting av arv
2.1 
(etter verdsettelse) fordele (jord) mellom gårder slik at hver eier får mest mulig sammenhengende område
SITATER
  • udskiftning kan kræves af indmark alene
     (Lov av 13. mars 1882, nr. 2 § 27)
  • når man skal foreta deling og utskiftning i våre dager, foretar man en omhyggelig vurdering av de enkelte jorder som en gård består av
     (Norsk kulturhistorie III 48 1938)
  • en udskiftning af almindingen
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 144 1858)