Det Norske Akademis Ordbok

utskiftning

utskiftning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utskiftningen, utskiftninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utskiftningen
ubestemt form flertall
utskiftninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utskifte og skifte ut, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å utskifte(s)
2 
dokument som inneholder resultatet av et jordskifte
SITAT
  • de lette saa svært efter den utskiftningen
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 130 1930)