utroskap
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, jus
det ikke å være tro overfor et løfte, en forpliktelse
; forsømmelse av en annens anliggende, som er en betrodd
SITATER
-
høvdingene og forstanderne har vært de første til å gjøre sig skyldige i denne utroskap(Esra 9,2; 2011: slik troløshet)
-
jeg kan ikke rædde Dem, – allerminst med andres midler. Det, som De her ber om, vilde være utroskab
-
konkurser, oppkjøp og økonomisk utroskap(Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
2
det ikke å være tro, ikke å vise troskap i ekteskap eller annet kjærlighetsforhold
; handling hvor man bryter sitt løfte om å være tro i et
slikt forhold
; ekteskapsbrudd
SITATER
-
der gaves ingen annen skilsmissegrun ifølge skriften æn utroskap
-
jeg synes utroskap er noget av det værste
-
utroskap og egteskapsbrud
-
[handlinger som han] aldrig havde anset som nogen utroskap mot sin eneste elskede Rose(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 125)
-
din lumpne utroskap
-
en sjalu ektemann, som mistenkte konen sin for utroskap