Det Norske Akademis Ordbok

utro

Likt stavede oppslagsord
utro 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av tro
BETYDNING OG BRUK
1 
som ikke er tro
; som ikke er til å lite på
; som svikter
; upålitelig
; troløs
SITATER
  • en ond og utro slekt krever tegn
     (Matt 12,39)
  • utro tjenere
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 190 1873)
  • de ulydige og utro presterne som lægger op raad mot sine aandelige fædre
     (Sigrid Undset Kransen 70 1920)
  • [firmaet led] uhyre tap med en utro agent
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 9 1927)
  • jeg var på nippet til å fare løs på ham og skrike at han var en utro regnskapsfører, som selv var skyld i sitt fall
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • den utro tjeneren dere lenge har hatt i hus
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
2 
om ektefelle eller person i kjærlighetsforhold til en annen
 som ikke er tro
; som innlater seg erotisk, seksuelt utenfor ekteskap eller annen fast forbindelse
; troløs
SITATER
  • når hun drikker av vannet, og dersom hun er uren og har vært utro mot mannen sin, da skal forbannelsesvannet volde bitter smerte når det kommer ned i henne
     (4 Mos 5, 27)
  • alle utro koner blev druknede
     (Thomas Krag Ada Wilde 289 1896)
  • aldrig med en tanke har jeg været utro imod dig, Alfred!
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 71 1895)
  • fordi hun hadde vært utro, nektet han å ligge i samme seng som henne den natten
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
  • jeg er ikke den første han er utro med, men jeg hadde planlagt å være den siste
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)