Det Norske Akademis Ordbok

utroper

utroper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utroperen, utropere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utroperen
ubestemt form flertall
utropere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av utrope med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 person som roper ut
 | jf. roper
2 
om eldre forhold
 person som roper ut, kunngjør melding fra myndighet
 | jf. utrope og herold
SITATER
2.1 
person som høylydt frembyr (noe) til salgs (især på marked e.l.)
 | jf. utrope
SITATER
  • utroper foran kinematograf
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 50 1919)
  • være utroper og billig-betalt gjøgler på omkringreisende markeder
     (Aftenposten 1943/462/1/3)
  • jeg har bare børt én utroper som forsøkte å snakke norsk, og han var svensk, så resultatet ble omtrent det samme
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 79 1954)
  • utroperne [ble] frekkere, påfunnene simplere
     (Tor Ulven Avløsning 98 1993)