Det Norske Akademis Ordbok

utredning

utredning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utredningen, utredninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utredningen
ubestemt form flertall
utredninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utrede, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold nordpå
 kreditt (særlig for fisker) på kost og bruk hos handelsmann eller skipper
 | jf. utrede, utreder
2 
det å utrede, undersøke grundig
EKSEMPEL
  • iverksette en utredning av spørsmålet
SITAT
  • [han] overtok snart den videre utredningen av saken personlig
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
2.1 
(muntlig eller særlig skriftlig) fremstilling, forklaring, klarlegging (av et spørsmål, et problem e.l.)
; redegjørelse
SITATER
  • en grej udredning
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 79)
  • [en svindler] optar bestillinger på historiske utredninger
     (Aftenposten 1933/495/7/2)
  • han ville ikke lage filosofi, bare en enkel utreding
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 24 1943)
  • [farfaren] gir seg inn på en lang utredning om sin fattigmannskonfirmasjon i det herrens år 1914
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • [han] skjøv to tykke utredninger over bordet
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)
2.2 
medisin
 det å utrede, undersøke for sykdomstilstand
EKSEMPEL
  • henvise (noen) til videre utredning
SITAT
  • bare faste prosedyrer sikrer pasienten den videre utredningen som kan påvise noe mer alvorlig
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 48 2010)